Kreta

Agios Nicholaos

Jeg har hatt en helt fantastisk tur til Kreta i år. En stor del av æren går til en rekke flotte damer der nede. Først og fremst Eleni og Georgia som tok meg i mot som en gammel venn i år. Fantastisk hyggelig! Pappa var med de to første ukene, noe som selvsagt var trivelig. Alltid moro med litt selskap når man går ut og spiser, tar seg en tur i nærområdet eller rett og slett bare ligger ved bassenget og humrer over hver sin bok!

Vi fikk tatt oss en tur til Knossos, som jo er helt fantastisk, men også en rekke småturer med slike småtog som går langs landeveien. Av hensyn til egne nerver, valgte vi å IKKE leie bil. Ingen av oss er helt fortrolige med den kretiske trafikkulturen. Jeg skal ikke påstå at den er verre enn andre steder, men jeg er faktisk ikke i stand til å forutse hva bilistene har til hensikt å gjøre der. Bland det med skilter på gresk, at jeg kjører lite ellers i året, er lite kjent på øya, og ellers var lett forvirret, så har du en oppskrift for katastrofe...

Så, hvorfor drar man tilbake til Kreta i fire uker? tja... si det. Naturen er jo fantastisk. Noe den forsåvidt er her hjemme også, men det er litt mer sannsynlig at man får litt godvær der nede. Hotellet "mitt" er enkelt, men rent og vennlig. Jeg TRENGER faktisk ikke gullbelagte kraner på badet, tv med hundre kanaler og gratis internett... det er deilig å komme litt bort fra mediekjøret av og til. Så joda, jeg har hatt nesten fire uker med minimalt tilgang på datamaskin. Jeg har ikke engang savnet det. Var bare innom FB for å legge til noen nye venner, og 1881.no for å sjekke adresser så jeg fikk sendt noen kort.

Til gjengjeld har jeg skrevet en liten dagbok der nede, i alle fall de tre første ukene. Den siste uka ble det mest til å svømme, prate med venner og nyte god mat. Den lille gale sokkefabrikken tok ikke helt ferie, jeg strikket et par sokker ved bassengkanten. Disse ble fort overrakt til en svensk dame med bopel på Kreta. Toppen av pessimisme må jo være å sitte på Kreta i midten av juli og strikke ullsokker, men vinteren dukker vel opp, før eller senere...

Tilgi meg Skogtrollet, bildet har jeg kalt opp etter deg :)

Hjemme igjen :)

Da har jeg akkurat kommet hjem fra fire deilige uker på Kreta. Tiden har blitt brukt til sightseeing, bading, litt sol, faktor 30, prat med hyggelige mennesker, god mat og vakker natur. Litt god drikke ble det også, men Jeg var som vanlig veldig måteholden.

Det kommer bilder de nærmeste dagene. Vurderer å lage en egen fane til dette besøket. Mange fine ting å oppleve på den øya, men som vanlig, så går tiden så mye fortere enn man tror på forhånd. Selv etter fire uker fikk jeg bare gjort knapt halvparten av hva jeg trodde på forhånd. Det er så mye man vil se, men så er det vel også en litt ubevisst tanke at om man ikke gjør alt nå, så må man tilbake og oppleve resten en annen gang. Litt som å glemme igjen noe for å ha en unnskyldning for å stikke innom senere.

Nå sitter jeg her, da. Gyllen i huden, blondere i håret, noen euro fattigere, og massevis av energi og glede rikere. Begynner å føle meg litt leken igjen, og det er jammen alt for lenge siden sist. Lurer på hva de har i den appelsinjuicen på incontro... kan da umulig være bare c-vitaminer som gjør at gleden spretter i årene ;)

Ha en flott kveld. Nå skal jeg forsøke å legge inn bilder på maskina og se litt på disse. Velge ut noen som jeg vil dele :)