Superblogger?

Jaja, ved å se på FBI i går, fant jeg ut at jeg må begynne å blogge om moter og skjønnhet. Da kan man nemlig bli rik. Så, fra i dag er jeg tjue år, jeg er blond og blåøyd, 178 cm høy, størrelse 34, har aldri hatt ei kvise, og har fullstendig rynkefri hud. Min store hobby er å handle klær, og jeg setter veldig pris på om produsenter sender meg gratis gaver.... (ok, til dere klesprodusenter, ring meg for å få min virkelige størrelse oppgitt... kan bli noe trangt med tidligere nevnte 34... ).

Skjønnhetspleie er jeg selvfølgelig en kløpper på. Her går det på mascara, rouge, øyeskygge, leppestift, concealer, foundation, pudder, lipliner og eyeliner før jeg kommer meg ut av senga. Kan jo risikere å møte et spøkelse på vei til badet, og de må ikke seg meg naturell.... Jeg bruker omtrent to timer på badet før jeg reiser hjemmefra om morgenen, til min meget glamorøse jobb. Motene mine handler jeg helst i utlandet, for det er så lenge før de virkelige godbitene kommer hit til Norge. Unntaket er selvfølgelig gode, norske designere som ser som sitt hovedmål å kle opp nettopp meg....

For all del, jeg synes det er flott at folk finner en måte å tjene penger, så dette er ikke ment som et spark til superbloggerne våre. Det er bare litt forunderlig for en middelaldrende (?) lærer å høre om slikt. Jeg blir overrasket. Så, til dere som er dyktige, har mange følgere på bloggen. LYKKE TIL VIDERE. Og, et lite fornuftig tips, spar noen av pengene deres, for det er ikke sikkert dere kan fortsette som unge og hippe i all evighet, og tro meg, de fleste andre jobber betaler nok litt dårligere. Men først og fremst, kos dere med bloggingen.

Og, hva så med meg? Tja, ung og hipp er vel ikke mitt største varemerke. Heller litt traust og kjedelig. Kan svært lite om skjønnhetspleie. Står gjerne opp 25 minutter før jeg skal ta bussen, og rekker på den tiden å dusje, kle meg, pusse tenner og løpe av gårde. Mascaraen min har nok gått ut på dato, jeg har noe foundation og skjønner fremdeles ikke helt hvordan jeg skal få det pent på, til tross for mange tålmodige forsøk på å hjelpe meg i det lokale parfymeriet. Kleskjøp er noe bortimot tortur når man trenger noe, og ikke har A4-størrelse, så det er holdt til et minimum. Men du verden så mye garn jeg kan kjøpe for en tusenlapp, og så deilig som det er å se på fargeutvalget i garnbutikker.

Tror jeg dropper tanken på å bli superblogger, fortsetter å være meg selv, og fortsetter fremfor alt med strikking, hekling og andre mer eller mindre kreative syssler. Det kommer til å komme flere par fargerike sokker de nærmeste ukene. Musikk kan jeg jo kanskje blogge mer om, men tror langt de fleste av favorittene mine har vansker for å finne ut hva jeg har skrevet om dem. Da de fleste dessverre ikke er blant oss lengre. Hildegard Von Bingen ville oppnådd en anseelig alder i så tilfelle.

Ha en strålende torsdag. Jeg holder på å lage meg en lunsj, og gleder meg til å finne fram strikkepinnene mine igjen :).