Dagens garderobe!

For alle de som leser bloggen min for å få motetips: LA FOR ALL DEL VÆRE... jeg har ikke filla peiling, men jeg kommer med et lite innspill likevel :)

Dagens antrekk består av svarte dongeribukser. Jeg husker ikke hvilket merke de er av, men var fryktelig stolt når jeg kunne kjøpe dem i en standardforretning uten ekstra store klær. Joda, største størrelsen de hadde der, men LIKEVEL. En seier.

Slik jeg gjerne vil se meg selv... 

Buksene kompletteres av ei snasen oransje-rød skjorte. Jeg tror den er fra en eller annen billigkjede, men husker ikke hvilken. Den strammer ikke altfor mye over magen, jeg kan bevege meg i den, og den tåler seksti grader i maskin uten trøbbel. Midjen holdes lettere skjult under det løstsittende stoffet, og glad er jeg for det.

Sokkene er kanskje det mest eksklusive i hele antrekket. De er håndstrikket her i Norge. Tenk det. Hun som har strikket dem får fryktelig dårlig timebetaling, men til gjengjeld har jeg varme føtter, og slipper gnagsår som jeg alltid får av bomullsokker. De er stripete, tåler også litt forsiktig maskinvask, og varer lenge. Fargene varierer litt fra produksjon til produksjon, og også mønster. Noen ganger har de flettet vrangbord, andre ganger har de to rette og to vrange. Disse sokkene kan faktisk ikke kjøpes i butikk. SÅ eksklusive er dem. De deles ut og selges til gode venner og familie. Jeg tror jeg går for et par litt tynnere i dag, ettersom det ikke er så fryktelig kaldt lenger.

Skoene kompletterer jo ethvert antrekk. Til daglig går jeg selvfølgelig med stilige høyhælte fargekoordinerte eeeeeh.... indigo fargede joggesko fra Adidas. Jeg har nemlig et stort ønske om å være istand til å komme meg hjem fra jobb etter endt arbeidsdag uten å grine fordi føttene er såre. Det blir mange timer på beina noen ganger, og helsa er viktig. Bare spør fotpleiere hva høye hæler gjør med oss kvinner om vi bruker dem ukritisk.

Smykker er alltid gjennomtenkt. I den grad jeg husker å ta dem på meg. Jeg har et par ringer som alltid brukes. Hverdag som fest. Den ene er etter mamma, og er en alliansering, den andre kjøpte jeg selv for noen år siden, og tåler hverdagens utfordringer.

Håret er kortklippet, helst av typen: jeg kom rett ut av dusjen, og rakk ikke tørke det før jeg løp etter bussen... Egentlig er jeg fornøyd med mitt babyhår, dersom jeg glemmer å gre det, så ramler det fort rett ned, uansett ;)

Sminke er moro... faktisk synes jeg det. Men det tar litt for mye tid til daglig. Den tiden vil jeg gjerne bruke på viktigere ting, som å lese innleggene til venner på FB, eller lese tåpelige kommentarfelt i avisene. Det siste bør jeg kanskje slutte med, da jeg sakte, men sikkert, mister troen på at det finnes noe godt i menneskeheten. Likevel, jeg har en ganske rikholdig sminkepung. Faktisk såpass rikholdig at den vel bør ha betegnelsen bag. Det blir gjerne slik når man har dilla på leppestift, men glemmer å bruke den. Det blir liksom litt oppsamling.

Reality check... Eller faktisk tilstand :)

Skjerfene mine er mest til nytte og minst til pynt. Jeg ser damer som er så flinke til å pynte ethvert antrekk med et elegant dandert skjerf, og tenker egentlig... INGENTING. Jeg ser det er pent, og så går jeg hjem, og finner fram ullskjerfet for å holde meg varm.

Jakka mi er av typen: Snart utslitt, håper den holder ut sesongen. Jakka er faktisk ganske grei å se på, men av en eller annen grunn har designeren bestemt seg for at beige, myk forsilke egner seg  som en detalj på kraven. Det gjør det absolutt IKKE. Den blir nemlig misfarget av alt. Jeg må alltid passe på å ha skjerf mellom jakka og ansiktet, for selv om jeg ikke bruker sminke til daglig, blir jakka faktisk misfarget av huden min. Jeg har vel aldri tidligere hatt ei vinterjakke jeg har måttet vaske så ofte, rett og slett fordi den blir så inn i granskauen møkkete. Dette i seg selv har slitt ut jakka på rekordtid.

Så, mens jeg drømmer om en strømlinjeformet kropp i størrelse 38, med lange bein og supersmal midje, så fortsetter jeg å ta på meg klær som faktisk passer, mer eller mindre. Jeg passer på å ha skotøy som gjør at jeg tåler å stå på beina hele dagen, til tross for mine overflødige kg, på denne måten håper jeg igjen å spare samfunnet for unødige utgifter til sykmeldinger og smertebehandlinger. Ingen kan garantere seg mot skader, men det er lov å bruke hodet.