Kameralufting, igjen :)

I dag har det vært et fantastisk vær her. Altså, det har vært bikkjekaldt, og vinden har gjort sitt for å sørge for at pleddet er en stor fristelse, men likevel, sola skinner og det er bare et lett slør av hvitt over himmelen. Jeg bestemte meg for å ta en tur ut til Verdens Ende, et av mine favorittsteder i distriktet. Der fikk jeg tatt litt bilder igjen, og forsøkte som best jeg kunne å holde kulda borte. Jeg var for dårlig kledd, så turen ble ikke så lang som naturen og været egentlig fortjente.

kardinaltetraer

Kardinaltetra. 

Kardinaltetraer er vakre fisker. De ligner ganske mye på den kjente neontetra, men hele buken er rød, og ikke bare fram til midten. Det er en fisk som er enkel for nybegynnere, liker litt plass å svømme på og et vannbytte i ny og ne.

Ancistrusyngel liker luftbobler

Det kan skrives mye om akvarium, men jeg anbefaler heller at folk tar kontakt dersom de ønsker mer kunnskap. Det blir fort kjedelig å lese side opp og side ned om teknikk.  Du kan gjøre mye for å få et fantastisk vakkert kar, men fiskene er stort sett fornøyde så lenge de har det de trenger av vannkvalitet og skjulesteder.

Spør meg gjerne om det er noe du lurer på.

Tre kardinaler som prøver å gjemme seg for blitsen 

første bilder av nyklekket yngel!

Jeg ble jo "bestemor" på lørdag, og ancistrusynglene har nå brukt opp plommesekken sin, har fått fargen de skal ha, og ser kort fortalt ut som miniutgaver av foreldrene sine. Jeg er sjarmert i senk.

Som alle andre stolte "besteforeldre" må jo også jeg dele bilder!.. de har garantert ikke ti fingre og ti tær, disse her, men de er likevel velskapte, og glupske på mat. De digger brusesteinen jeg har satt inn til dem, og sitter gjerne på selve steinen. Dette er tross alt fisk som lever i bekker og stryk naturlig :)

Størrelsen på fiskene er i dag ca 1 cm, de kan bli ca 15 cm når de er fullt utvokst. De blir kjønnsmodne etter ca to år.

Yngel :)

Fiskeyngel er langt morsommere enn ormeyngel. I dag oppdaget jeg at eggene som ancistruspappa har passet så godt på, har blitt til bitte små ancistrusbabyer. De har fremdeles den gule plommesekken på magen, og om noen dager må jeg nok putte dem i fødekassa, for at de ikke skal gå i filteret mitt. Håper på noen som kan vokse seg store og sterke. Det tar ca to år før de er kjønnsmodne, så la oss slå ihjel myten om at akvariefisk bare lever et halvt til et år. De kan bli gamle, så fremt de får riktig behandling.

Akkurat nå kan jeg ikke ta bilder av dem, for pappaen passer sånn på at det er så vidt jeg klarer å skimte dem innerst i hula, og i tillegg blir de rimelig stresset av blitsen, som er nødvendig for at jeg skal få nok lys. Så jeg får la dem være i fred, og vokse seg litt til. Når de begynner å stikke snuta på utsiden av hula, får jeg heller finne fram kameraet igjen.

Gleder meg til å se hvor mange som vokser opp av dem!... Og ikke minst, jeg gleder meg til å se hvor mange de faktisk er :)

Jeg håper selvfølgelig også på at leksparet mitt finner ut at det er moro å sørge for å føre slekta videre, slik at det blir en del kull framover.

Ha en riktig god helg!

Ancistrusromantikk

Akvarium  er en spennende hobby, og det skjer stadig noe i et kar til både sorg og glede. For et par uker siden fikk jeg en ny ancistrusfrøken fra Danmark, og på lørdag fant hun tonen med den staute, norske ancistrusgutten jeg hadde fra før. Så, nå ligger kjekken i hula og passer på ca 40 gule egg, og jeg gleder meg selvfølgelig stort til å bli "bestemor". 

Bøker! Fire kriminelle nyheter og en barneklassiker!

Det er ikke helt tilfeldig at jeg har valgt en bokstabel som bakgrunn for bloggen min i det siste. Jeg har nemlig begynt å jobbe i bokhandel, noe som er utrolig artig. Det er også litt farlig for slike som meg, som alltid har likt å lese, og alltid har hatt store problemer med bare å kjøpe tre bøker av gangen...

For tiden er jeg litt i det kriminelle hjørnet. Altså i den forstand at jeg liker å lese om det, ikke å gjennomføre det selv... noe jeg vel har tilgode å forsøke.

Jeg har vært så heldig å få med meg noen bøker jeg er veldig spent på nå:

1) "Katakombens hemmelighet" av Tom Egeland

2) "Menneskets Natur" av Jørgen Brekke

3) "Marco-effekten" av Jussi Adler-Olsen

4) "Døden ved Verdens Ende" 18 kriminalnoveller av forskjellige forfattere.

"Katakombens hemmelighet" er en spennende kriminalbok skrevet for en gruppe lesere som ofte er litt "glemt". Aldersgruppen mellom barn og ungdom, som liker spennende bøker. Den ER virkelig spennende, og handler om 14 år gamle Robert som blir med på en arkeologisk utgravning i Roma. Eller i alle fall nesten. Denne boka er litt av typen konspirasjonsteori, og er artig lagt opp med små bilder og forklarende tekster underveis, som tar for seg vanskelige ord og uttrykk.


"Menneskets Natur" er fortsettelsen på serien om Odd Singsaker, politiførstebetjent i Trondheim, med en ulykksalig evne til å havne oppi trøbbel som bygger på eldgamle kriminelle gåter. Jeg har ikke rukket å lese denne enda, men likte godt de to første: "Nådens omkrets" og "Drømmeløs", og flere påstår at denne boka er den hittil beste i serien. Det lover jo godt!


"Marco-effekten" Er den femte boka i serien om Avdeling Q. Jeg har ikke rukket å lese denne enda heller, men gleder meg stort. Adler-Olsen har rukket å bli en av mine favoritter. Kanskje fordi han tar opp litt "vanskelige" temaer om hvordan vi behandler hverandre, og hvordan samfunnet svikter de svakeste. De fire foregående bøkene er "Kvinnen i buret", "Fasandreperne", "Flaskepost fra P" og "Journal 64". Den siste av dem er kanskje den jeg liker best så langt. I denne serien er det en fordel å lese bøkene i rekkefølge, selv om det ikke er helt vesentlig. "Marco-effekten" ligger ved siden av meg på skrivebordet nå, og bare venter!

Den siste boka jeg har her nå, er en novellesamling. Jeg forstår ikke hvorfor folk ikke leser flere noveller! De er enkle å få tid til i en ellers travel hverdag, og har ofte en litt artig vri. Og man kan lese noen minutter i januar, og så fortsette på boka i november, uten å ha mistet tråden! Perfekt for travle mennesker som bare trenger et lite avbrekk innimellom. "Døden ved Verdens Ende" Er gitt ut på LIV forlag, som er lokalt her i Vestfold. Det er flere kjente forfattere som står bak, samt fem vinnere av en skrivekonkurranse. Jeg har lest de to første novellene på bussen på vei hjem i dag, og mistenker at sjåføren trodde jeg var en smule smågal, der jeg satt og humret for meg selv. Så, om dere skal ha litt kriminelt god underholdning i påsken, så synes jeg dere skal ta sjansen på denne. Forfatterne bak er blant annet Ambjørnsen, Egeland, Aust, Lier Horst, og Brekke. Joda, dette er gøy!


Til slutt må jeg bare ta med en av de "nyere" klassikerne for barn. Dette er ikke kriminallitteratur, men rett og slett drivende gode bøker, skrevet for yngre lesere, eller kanskje helst de som skal BLI lesere. "Samson og Roberto" av Ingvar Ambjørnsen er utrolig artige bøker om en stygg hund og en klok katt, som stadig havner i litt småvriene situasjoner. Serien er noen år gammel, og er nå gitt ut som ei samlebok med alle tre titlene i et bind. Dette er ei bok som jeg liker like godt som barna jeg leser den for. Den slår godt an i alderen 6 - 10 år, og har alt fra latter og spenning til et fantastisk "persongalleri"... bestående av ymse kreaturer som gjør sitt for å fylle Fjordgløtt Pensjonat med snodige situasjoner. Jeg har selv lest boka høyt i klasserom for elever, og er litt usikker på om elevene mine forsto alt jeg sa, da jeg stadig ble avbrutt av egne, og andres, latterkuler. Denne burde finnes på alle barnerom!

Karljohansvern

Karljohansvern, bygning fra 1829

Nok en fantastisk vakker dag. Pappa og jeg bestemte oss for å ta oss en tur til Karljohansvern i Horten, og kameraet ville selvfølgelig være med. Mange andre turgåere hadde bestemt seg for det samme, og bortsett fra isete fortau og massevis av sølevann, var det helt fantastisk. Det var greiest å gå i kjørebanen, men det er med forundring at vi måtte slå fast at fotgjengere i Horten konsekvent går på høyre
side av veien. Merkelig ;)

Misteltein. 

Ellers møtte vi en skjønn boston-terriervalp og en flott chow-chow. Mistelteinen er jo et symbol i Horten, og noen av bildene viser hvordan de ser ut en dag tidlig i mars. Flotte vekster, men kanskje ikke alltid like trivelig for vertsplanten.

Stranda på Karljohansvern

Utsikten over til Østfold

Mer misteltein

Jeg liker siv, og Østfold ser da greit ut :)