søndag 31. mars 2013

Tilbake til strikkepinnene...

ca størrelse 39, litt i største laget for meg ;)
Dette er av en eller annen grunn en av de flittigst benyttede statusoppdateringene jeg har på FB. Joda, sikkert lite spennende for andre å lese, men like fullt et faktum. Hva jeg bruker strikkepinnene til? Som oftest strikker jeg sokker, men det hender jeg prøver noe annet også. Jeg har i det siste strikket et volangskjerf, sokker, skjerf og votter. Ellers har jeg løshals og sjal også på samvittigheten. Generelt er jeg ikke så fryktelig tålmodig, så jeg foretrekker småplagg. Sokker er genialt, man kan nesten ikke få nok av dem, de er raske å strikke, og man trenger ikke all verdens materialer.

I påsken så langt har jeg rukket to par sokker, ikke så dårlig, når man tenker på at jeg begynte på onsdags kveld. Det første paret er allerede avlevert til rette vedkommende. Par nummer to tenkte jeg faktisk å beholde selv, dersom jeg ikke finner en verdig kandidat som kunne ha bruk for dem innen jeg rekker å ta dem i bruk.

Jeg har strikket mange sokker med denne fletteborden. Kanskje fordi den er rask å strikke, og samtidig så kjenner man at det går framover, når man har slike visuelle holdepunkter i håndarbeidet. Jeg tenkte jeg skulle sette meg ned og sjekke litt oppskrifter nå etterpå, og se om jeg finner en annen rask og dekorativ bord til neste par. For det MÅ være forholdsvis raskt. Jeg har ikke tenkt å bruke et år på et par sokker.

Ha en strålende kveld. Hilsen ei som har LITT for mye garn liggende, og som har som mål å redusere lageret en smule!

Detalj fra bord. 

Mølen

Mølen er et av de mest spennende naturområdene i Vestfold. Det er "endestasjonen" for raet som går gjennom store deler av fylket vårt, og her har store steinmasser blitt avsatt mens isen trakk seg tilbake etter siste istid. Det er storslått natur, og alt er selvfølgelig fredet.

Ikke nok med at man her kan finne store mengder med rullestein, våre forfedre har også brukt stedet som gravplass. Rundt 230 små og store hauger finner du her. Den største ca 35 meter i diameter, de minste såpass små at de nok aldri har vært en funksjonell grav. Man lurer på om de kan være reist til minne om folk som har mistet livet ute. I et par av haugene har de funnet rester av forbrent tre. De regner med at det har blitt foretatt en kremering der, før de har lagt steiner rundt. Den ene er datert til et sted mellom 25 og 250 år etter Kristus. Noen av haugene regnes som eldre, andre som yngre. Alt i alt kan feltet ha vært i bruk i omtrent 1000 år.

I tillegg til haugene er det en god del planter her. Jeg var litt for tidlig ute til å få de beste bildene av disse, så dere får nøye dere med et og annet tre og busk. Mange av plantene er sjeldne ellers, de trives nemlig godt i den karrige jorda her ute.


Uansett, ta gjerne turen ut til Mølen. Det er spennende å gå der, men husk gode sko. Pass også på at dere lar steiner ligge der de hører hjemme, det er totalforbud mot å fjerne stein herfra, det er til og med forbudt å flytte på dem.














fredag 29. mars 2013

Langfredag, geomag og sånt...

Påsken har senket seg her i stua, påskekrimmen er tilgjengelig, både som bok, lydbok og film. Alltid moro med et aldri så lite grøss i påska, og alltid moro å bli kjent med nye forfattere, eller nye bøker av tidligere favoritter.

Dagen startet med en aldri så liten påskelunsj i familien. Mens barna var ute og hoppet på trampoline, og herrene luftet en heller ivrig hund, satt vi damene inne og lekte oss med geo-mag. Knallgøy, faktisk så moro at vi laget både snurrebasser, stiger og ikke minst dekorasjoner.

Her kommer noen bilder av den dekorerte lampa. Et tips før dere går i gang, geo-mag blir ganske tungt, så sørg for at lampa er festet skikkelig før dere pynter som gale...

 Så, om du skal ha det gøy, være litt sorgfri og bare tøyse litt, finn fram noe gammelt leketøy, og la dere inspirere av hva dere har rundt dere. Disse frynsene er selvfølgelig fryktelig upraktiske, og kanskje heller ikke så veldig vakre, men hvem bryr seg om slikt? Det var moro så lenge det varte.

Gleder meg nå til å se noen som finner ut at de vil dekorere stua med kappla-klosser. Ha en fortsatt strålende, kreativ og avslappende påske!

onsdag 27. mars 2013

Dagens garderobe!

For alle de som leser bloggen min for å få motetips: LA FOR ALL DEL VÆRE... jeg har ikke filla peiling, men jeg kommer med et lite innspill likevel :)

Dagens antrekk består av svarte dongeribukser. Jeg husker ikke hvilket merke de er av, men var fryktelig stolt når jeg kunne kjøpe dem i en standardforretning uten ekstra store klær. Joda, største størrelsen de hadde der, men LIKEVEL. En seier.

Slik jeg gjerne vil se meg selv... 
Buksene kompletteres av ei snasen oransje-rød skjorte. Jeg tror den er fra en eller annen billigkjede, men husker ikke hvilken. Den strammer ikke altfor mye over magen, jeg kan bevege meg i den, og den tåler seksti grader i maskin uten trøbbel. Midjen holdes lettere skjult under det løstsittende stoffet, og glad er jeg for det.

Sokkene er kanskje det mest eksklusive i hele antrekket. De er håndstrikket her i Norge. Tenk det. Hun som har strikket dem får fryktelig dårlig timebetaling, men til gjengjeld har jeg varme føtter, og slipper gnagsår som jeg alltid får av bomullsokker. De er stripete, tåler også litt forsiktig maskinvask, og varer lenge. Fargene varierer litt fra produksjon til produksjon, og også mønster. Noen ganger har de flettet vrangbord, andre ganger har de to rette og to vrange. Disse sokkene kan faktisk ikke kjøpes i butikk. SÅ eksklusive er dem. De deles ut og selges til gode venner og familie. Jeg tror jeg går for et par litt tynnere i dag, ettersom det ikke er så fryktelig kaldt lenger.

Skoene kompletterer jo ethvert antrekk. Til daglig går jeg selvfølgelig med stilige høyhælte fargekoordinerte eeeeeh.... indigo fargede joggesko fra Adidas. Jeg har nemlig et stort ønske om å være istand til å komme meg hjem fra jobb etter endt arbeidsdag uten å grine fordi føttene er såre. Det blir mange timer på beina noen ganger, og helsa er viktig. Bare spør fotpleiere hva høye hæler gjør med oss kvinner om vi bruker dem ukritisk.

Smykker er alltid gjennomtenkt. I den grad jeg husker å ta dem på meg. Jeg har et par ringer som alltid brukes. Hverdag som fest. Den ene er etter mamma, og er en alliansering, den andre kjøpte jeg selv for noen år siden, og tåler hverdagens utfordringer.

Håret er kortklippet, helst av typen: jeg kom rett ut av dusjen, og rakk ikke tørke det før jeg løp etter bussen... Egentlig er jeg fornøyd med mitt babyhår, dersom jeg glemmer å gre det, så ramler det fort rett ned, uansett ;)

Sminke er moro... faktisk synes jeg det. Men det tar litt for mye tid til daglig. Den tiden vil jeg gjerne bruke på viktigere ting, som å lese innleggene til venner på FB, eller lese tåpelige kommentarfelt i avisene. Det siste bør jeg kanskje slutte med, da jeg sakte, men sikkert, mister troen på at det finnes noe godt i menneskeheten. Likevel, jeg har en ganske rikholdig sminkepung. Faktisk såpass rikholdig at den vel bør ha betegnelsen bag. Det blir gjerne slik når man har dilla på leppestift, men glemmer å bruke den. Det blir liksom litt oppsamling.

Reality check... Eller faktisk tilstand :)
Skjerfene mine er mest til nytte og minst til pynt. Jeg ser damer som er så flinke til å pynte ethvert antrekk med et elegant dandert skjerf, og tenker egentlig... INGENTING. Jeg ser det er pent, og så går jeg hjem, og finner fram ullskjerfet for å holde meg varm.

Jakka mi er av typen: Snart utslitt, håper den holder ut sesongen. Jakka er faktisk ganske grei å se på, men av en eller annen grunn har designeren bestemt seg for at beige, myk forsilke egner seg  som en detalj på kraven. Det gjør det absolutt IKKE. Den blir nemlig misfarget av alt. Jeg må alltid passe på å ha skjerf mellom jakka og ansiktet, for selv om jeg ikke bruker sminke til daglig, blir jakka faktisk misfarget av huden min. Jeg har vel aldri tidligere hatt ei vinterjakke jeg har måttet vaske så ofte, rett og slett fordi den blir så inn i granskauen møkkete. Dette i seg selv har slitt ut jakka på rekordtid.

Så, mens jeg drømmer om en strømlinjeformet kropp i størrelse 38, med lange bein og supersmal midje, så fortsetter jeg å ta på meg klær som faktisk passer, mer eller mindre. Jeg passer på å ha skotøy som gjør at jeg tåler å stå på beina hele dagen, til tross for mine overflødige kg, på denne måten håper jeg igjen å spare samfunnet for unødige utgifter til sykmeldinger og smertebehandlinger. Ingen kan garantere seg mot skader, men det er lov å bruke hodet.



tirsdag 26. mars 2013

Se de vokser!

Den flotte moren
Egentlig er vel ikke disse bildene så veldig egnet til å vise veksten hos ynglene mine, for jeg har ikke så mange plasser i fødekassa som egner seg til sammenligning av størrelsen før og nå. Likevel, de vokser og koser seg, disse små. De er nå ca 1,5 cm lange uten halefinnen. 1,8 med. De er så søte, at når jeg først går til akvariet for å studere dem, så skal jeg bare titte litt, og plutselig har en halvtime gått. Aner ikke hvor den tiden blir av. Kan det være aliens som bortfører meg? Spiller liten rolle, egentlig, så lenge fiskene har det bra, og det har jo jeg også.

Uansett: Ancistruser er noe av det nyttigste man kan ha i et akvarium. Særlig de små er effektive i å spise opp alger som gror der man ikke vil ha dem. Kjekk egenskap. De er relativt hardføre, litt sky, og meget sjarmerende. De har kanskje ikke så prangende farger, så mange synes de er lite interessante av den årsaken. Dette er egentlig fryktelig trist, for av alle de forskjellige typene fisk jeg har hatt, så er det disse som fascinerer meg mest.

Yngel, ca 1,8 cm lang, med halefinnen



De er utmerkede fisk å ha i relativt små akvarier, fra femti liter og oppover. De er enkle for nybegynnere å få til, de er nyttige, og om du kjøper dem når de er ca tre-fire cm store, så er de heller ikke så dyre. Et lekspar som jeg har her, kan derimot koste noen kroner.

Ancistruspappa passer egg, igjen... 
Sjarmerende smårollinger leker seg i boblene
Det er mange forskjellige typer ancistrus. Dette er den vanligste. Den som ofte blir omtalt som sp. oppdrettsvariant. Vanlig betyr ikke kjedelig. Det betyr at den har kvaliteter som mange ønsker å innføre i karet sitt. Så, "alle" som vurderer å skaffe seg akvarium, bør lese litt om ancistruser. Jeg selv er sjarmert i senk, og var solgt første gangen en ancistruspappa passet egg, og gikk til angrep på den digre hånda mi når jeg nærmet meg hulen. Ikke dårlig av en 13 cm stor fisk å dundre løs på hele meg ;)

søndag 24. mars 2013

Liter(p)syken....

Litersyken er et velkjent fenomen for akvarister. Det er ikke uten grunn at vi anbefaler folk å starte med drøyt hundre liter som oppstart. For det første er det enklere å holde stabile verdier, og for det andre så har man så mange flere muligheter.

Akkurat nå ser det ut til at det er helt nødvendig for meg å utvide litt. Jeg har nemlig fått et fantastisk lekspar med ancistrus. Ei vakker dame fra Danmark, og en staut kar fra Stokke. Lørdag for to uker siden lekte de for første gang, etter et par ukers bekjentskap. Resultatet vistes forrige lørdag, i omtrent tretti søte små. Ancistruspappa er en fantastisk far, og har voktet vel på både egg og yngel. De siste dagene fikk jeg likevel de søte små oppi en fødekasse, så de ikke skal gå inn i filteret.

I går oppdaget jeg litt aktivitet hos herr og fru ancistrus igjen. De jaget hverandre rundt i akvariet, og jammen slapp fruen inn i hulen i noen sekunder. Lenge nok til at jeg i dag ser en ny, flott klase med egg. Det ser ut til at klasen er større denne gang enn sist, men det er vanskelig å avgjøre, for pappa passer alltid på.

Så, om alt går som det skal, så har jeg enda flere yngel i løpet av påskehelgen. Slikt er moro for en akvarist, og sikkert ganske sært for andre. Men det er faktisk når fiskene yngler at man føler man får til akvarium. Det er da det blir moro :) ... Jeg vil ikke forstyrre pappaen med fotografering nå, så dere får heller prøve å tyde bildene fra forrige eggklase som ligger litt lenger ned i bloggen. Og så kan dere jo ta en titt på miniancistrusene som jeg også har lagt ut her. De er kjempesøte nå. De er ca 1,5 cm lange :)

Ha en strålende Palmesøndag. Her skal dagen nytes sammen med gode venner!

torsdag 21. mars 2013

Kameralufting, igjen :)


I dag har det vært et fantastisk vær her. Altså, det har vært bikkjekaldt, og vinden har gjort sitt for å sørge for at pleddet er en stor fristelse, men likevel, sola skinner og det er bare et lett slør av hvitt over himmelen. Jeg bestemte meg for å ta en tur ut til Verdens Ende, et av mine favorittsteder i distriktet. Der fikk jeg tatt litt bilder igjen, og forsøkte som best jeg kunne å holde kulda borte. Jeg var for dårlig kledd, så turen ble ikke så lang som naturen og været egentlig fortjente.












onsdag 20. mars 2013

kardinaltetraer

Kardinaltetra. 
Kardinaltetraer er vakre fisker. De ligner ganske mye på den kjente neontetra, men hele buken er rød, og ikke bare fram til midten. Det er en fisk som er enkel for nybegynnere, liker litt plass å svømme på og et vannbytte i ny og ne.

Ancistrusyngel liker luftbobler
Det kan skrives mye om akvarium, men jeg anbefaler heller at folk tar kontakt dersom de ønsker mer kunnskap. Det blir fort kjedelig å lese side opp og side ned om teknikk.  Du kan gjøre mye for å få et fantastisk vakkert kar, men fiskene er stort sett fornøyde så lenge de har det de trenger av vannkvalitet og skjulesteder.

Spør meg gjerne om det er noe du lurer på.





Tre kardinaler som prøver å gjemme seg for blitsen 

tirsdag 19. mars 2013

første bilder av nyklekket yngel!

Jeg ble jo "bestemor" på lørdag, og ancistrusynglene har nå brukt opp plommesekken sin, har fått fargen de skal ha, og ser kort fortalt ut som miniutgaver av foreldrene sine. Jeg er sjarmert i senk.

Som alle andre stolte "besteforeldre" må jo også jeg dele bilder!.. de har garantert ikke ti fingre og ti tær, disse her, men de er likevel velskapte, og glupske på mat. De digger brusesteinen jeg har satt inn til dem, og sitter gjerne på selve steinen. Dette er tross alt fisk som lever i bekker og stryk naturlig :)

Størrelsen på fiskene er i dag ca 1 cm, de kan bli ca 15 cm når de er fullt utvokst. De blir kjønnsmodne etter ca to år.





lørdag 16. mars 2013

Yngel :)

Fiskeyngel er langt morsommere enn ormeyngel. I dag oppdaget jeg at eggene som ancistruspappa har passet så godt på, har blitt til bitte små ancistrusbabyer. De har fremdeles den gule plommesekken på magen, og om noen dager må jeg nok putte dem i fødekassa, for at de ikke skal gå i filteret mitt. Håper på noen som kan vokse seg store og sterke. Det tar ca to år før de er kjønnsmodne, så la oss slå ihjel myten om at akvariefisk bare lever et halvt til et år. De kan bli gamle, så fremt de får riktig behandling.

Akkurat nå kan jeg ikke ta bilder av dem, for pappaen passer sånn på at det er så vidt jeg klarer å skimte dem innerst i hula, og i tillegg blir de rimelig stresset av blitsen, som er nødvendig for at jeg skal få nok lys. Så jeg får la dem være i fred, og vokse seg litt til. Når de begynner å stikke snuta på utsiden av hula, får jeg heller finne fram kameraet igjen.

Gleder meg til å se hvor mange som vokser opp av dem!... Og ikke minst, jeg gleder meg til å se hvor mange de faktisk er :)

Jeg håper selvfølgelig også på at leksparet mitt finner ut at det er moro å sørge for å føre slekta videre, slik at det blir en del kull framover.

Ha en riktig god helg!

tirsdag 12. mars 2013

Ancistrusromantikk


Akvarium  er en spennende hobby, og det skjer stadig noe i et kar til både sorg og glede. For et par uker siden fikk jeg en ny ancistrusfrøken fra Danmark, og på lørdag fant hun tonen med den staute, norske ancistrusgutten jeg hadde fra før. Så, nå ligger kjekken i hula og passer på ca 40 gule egg, og jeg gleder meg selvfølgelig stort til å bli "bestemor". 

mandag 11. mars 2013

Bøker! Fire kriminelle nyheter og en barneklassiker!

Det er ikke helt tilfeldig at jeg har valgt en bokstabel som bakgrunn for bloggen min i det siste. Jeg har nemlig begynt å jobbe i bokhandel, noe som er utrolig artig. Det er også litt farlig for slike som meg, som alltid har likt å lese, og alltid har hatt store problemer med bare å kjøpe tre bøker av gangen...

For tiden er jeg litt i det kriminelle hjørnet. Altså i den forstand at jeg liker å lese om det, ikke å gjennomføre det selv... noe jeg vel har tilgode å forsøke.

Jeg har vært så heldig å få med meg noen bøker jeg er veldig spent på nå:

1) "Katakombens hemmelighet" av Tom Egeland

2) "Menneskets Natur" av Jørgen Brekke

3) "Marco-effekten" av Jussi Adler-Olsen

4) "Døden ved Verdens Ende" 18 kriminalnoveller av forskjellige forfattere.

"Katakombens hemmelighet" er en spennende kriminalbok skrevet for en gruppe lesere som ofte er litt "glemt". Aldersgruppen mellom barn og ungdom, som liker spennende bøker. Den ER virkelig spennende, og handler om 14 år gamle Robert som blir med på en arkeologisk utgravning i Roma. Eller i alle fall nesten. Denne boka er litt av typen konspirasjonsteori, og er artig lagt opp med små bilder og forklarende tekster underveis, som tar for seg vanskelige ord og uttrykk.


"Menneskets Natur" er fortsettelsen på serien om Odd Singsaker, politiførstebetjent i Trondheim, med en ulykksalig evne til å havne oppi trøbbel som bygger på eldgamle kriminelle gåter. Jeg har ikke rukket å lese denne enda, men likte godt de to første: "Nådens omkrets" og "Drømmeløs", og flere påstår at denne boka er den hittil beste i serien. Det lover jo godt!


"Marco-effekten" Er den femte boka i serien om Avdeling Q. Jeg har ikke rukket å lese denne enda heller, men gleder meg stort. Adler-Olsen har rukket å bli en av mine favoritter. Kanskje fordi han tar opp litt "vanskelige" temaer om hvordan vi behandler hverandre, og hvordan samfunnet svikter de svakeste. De fire foregående bøkene er "Kvinnen i buret", "Fasandreperne", "Flaskepost fra P" og "Journal 64". Den siste av dem er kanskje den jeg liker best så langt. I denne serien er det en fordel å lese bøkene i rekkefølge, selv om det ikke er helt vesentlig. "Marco-effekten" ligger ved siden av meg på skrivebordet nå, og bare venter!

Den siste boka jeg har her nå, er en novellesamling. Jeg forstår ikke hvorfor folk ikke leser flere noveller! De er enkle å få tid til i en ellers travel hverdag, og har ofte en litt artig vri. Og man kan lese noen minutter i januar, og så fortsette på boka i november, uten å ha mistet tråden! Perfekt for travle mennesker som bare trenger et lite avbrekk innimellom. "Døden ved Verdens Ende" Er gitt ut på LIV forlag, som er lokalt her i Vestfold. Det er flere kjente forfattere som står bak, samt fem vinnere av en skrivekonkurranse. Jeg har lest de to første novellene på bussen på vei hjem i dag, og mistenker at sjåføren trodde jeg var en smule smågal, der jeg satt og humret for meg selv. Så, om dere skal ha litt kriminelt god underholdning i påsken, så synes jeg dere skal ta sjansen på denne. Forfatterne bak er blant annet Ambjørnsen, Egeland, Aust, Lier Horst, og Brekke. Joda, dette er gøy!


Til slutt må jeg bare ta med en av de "nyere" klassikerne for barn. Dette er ikke kriminallitteratur, men rett og slett drivende gode bøker, skrevet for yngre lesere, eller kanskje helst de som skal BLI lesere. "Samson og Roberto" av Ingvar Ambjørnsen er utrolig artige bøker om en stygg hund og en klok katt, som stadig havner i litt småvriene situasjoner. Serien er noen år gammel, og er nå gitt ut som ei samlebok med alle tre titlene i et bind. Dette er ei bok som jeg liker like godt som barna jeg leser den for. Den slår godt an i alderen 6 - 10 år, og har alt fra latter og spenning til et fantastisk "persongalleri"... bestående av ymse kreaturer som gjør sitt for å fylle Fjordgløtt Pensjonat med snodige situasjoner. Jeg har selv lest boka høyt i klasserom for elever, og er litt usikker på om elevene mine forsto alt jeg sa, da jeg stadig ble avbrutt av egne, og andres, latterkuler. Denne burde finnes på alle barnerom!