Kreta

Agios Nicholaos

Jeg har hatt en helt fantastisk tur til Kreta i år. En stor del av æren går til en rekke flotte damer der nede. Først og fremst Eleni og Georgia som tok meg i mot som en gammel venn i år. Fantastisk hyggelig! Pappa var med de to første ukene, noe som selvsagt var trivelig. Alltid moro med litt selskap når man går ut og spiser, tar seg en tur i nærområdet eller rett og slett bare ligger ved bassenget og humrer over hver sin bok!

Vi fikk tatt oss en tur til Knossos, som jo er helt fantastisk, men også en rekke småturer med slike småtog som går langs landeveien. Av hensyn til egne nerver, valgte vi å IKKE leie bil. Ingen av oss er helt fortrolige med den kretiske trafikkulturen. Jeg skal ikke påstå at den er verre enn andre steder, men jeg er faktisk ikke i stand til å forutse hva bilistene har til hensikt å gjøre der. Bland det med skilter på gresk, at jeg kjører lite ellers i året, er lite kjent på øya, og ellers var lett forvirret, så har du en oppskrift for katastrofe...

Så, hvorfor drar man tilbake til Kreta i fire uker? tja... si det. Naturen er jo fantastisk. Noe den forsåvidt er her hjemme også, men det er litt mer sannsynlig at man får litt godvær der nede. Hotellet "mitt" er enkelt, men rent og vennlig. Jeg TRENGER faktisk ikke gullbelagte kraner på badet, tv med hundre kanaler og gratis internett... det er deilig å komme litt bort fra mediekjøret av og til. Så joda, jeg har hatt nesten fire uker med minimalt tilgang på datamaskin. Jeg har ikke engang savnet det. Var bare innom FB for å legge til noen nye venner, og 1881.no for å sjekke adresser så jeg fikk sendt noen kort.

Til gjengjeld har jeg skrevet en liten dagbok der nede, i alle fall de tre første ukene. Den siste uka ble det mest til å svømme, prate med venner og nyte god mat. Den lille gale sokkefabrikken tok ikke helt ferie, jeg strikket et par sokker ved bassengkanten. Disse ble fort overrakt til en svensk dame med bopel på Kreta. Toppen av pessimisme må jo være å sitte på Kreta i midten av juli og strikke ullsokker, men vinteren dukker vel opp, før eller senere...

Tilgi meg Skogtrollet, bildet har jeg kalt opp etter deg :)