Kull nummer to...

Den største fisken er 19 dager. De andre 6 dager

Ja, fiskene mine er rimelig fornøyde for tiden. Ganske moro, et par måneder etter at jeg nærmest ga opp hele hobbyen, fordi jeg hadde helkræsj.

Også en på seks dager og en på 19 dager. 

Vel, her har jeg noen små bilder av de søte ynglene igjen. Jeg er som vanlig sprekkferdig av stolthet, og har heldigvis fått noen som har meldt ifra om at de ønsker noen av meg etterhvert. Kull nummer to er på nesten femti ancistruser, det blir litt i overkant sammen med de nesten tretti jeg har fra før. Åtti ancistrus er i meste laget for en femti-liter ;)

Når det er sagt, Dere kan tro de små er flinke til å spise opp uønsket algevekst, så rota er nesten rein for alger igjen, og det samme er pumpa og glassene :)

Samling i bunnen, de liker godt brusestein!

Grå sokker med vridd vrangbord

Grå sokk med vridd vrangbord. Eller forskjøvet...

Noen ganger må man bare gjøre litt annerledes enn man vanligvis gjør. I dag valgte jeg å strikke sokker med en vrangbord som man ofte ser på tubesokker. Personlig er jeg ikke så glad i tubesokker, for jeg synes ikke de sitter spesielt godt på foten, men mønsteret er morsomt nok i bruk som vrangbord på en ellers helt vanlig sokk. Mønsteret kommer faktisk ikke så godt fram på bilde, så jeg får prøve å ta et bilde i morgen i dagslys.

Detalj fra vrangborden.

Vrangborden er rask å strikke, og ettersom den forflytter seg i et bestemt mønster, så føles det raskere enn vanlig standard bord hele tiden. Det hjelper alltid med noen holdepunkter som viser at det faktisk vokser når man strikker.

Tilbake til strikkepinnene...

ca størrelse 39, litt i største laget for meg ;)

Dette er av en eller annen grunn en av de flittigst benyttede statusoppdateringene jeg har på FB. Joda, sikkert lite spennende for andre å lese, men like fullt et faktum. Hva jeg bruker strikkepinnene til? Som oftest strikker jeg sokker, men det hender jeg prøver noe annet også. Jeg har i det siste strikket et volangskjerf, sokker, skjerf og votter. Ellers har jeg løshals og sjal også på samvittigheten. Generelt er jeg ikke så fryktelig tålmodig, så jeg foretrekker småplagg. Sokker er genialt, man kan nesten ikke få nok av dem, de er raske å strikke, og man trenger ikke all verdens materialer.

I påsken så langt har jeg rukket to par sokker, ikke så dårlig, når man tenker på at jeg begynte på onsdags kveld. Det første paret er allerede avlevert til rette vedkommende. Par nummer to tenkte jeg faktisk å beholde selv, dersom jeg ikke finner en verdig kandidat som kunne ha bruk for dem innen jeg rekker å ta dem i bruk.

Jeg har strikket mange sokker med denne fletteborden. Kanskje fordi den er rask å strikke, og samtidig så kjenner man at det går framover, når man har slike visuelle holdepunkter i håndarbeidet. Jeg tenkte jeg skulle sette meg ned og sjekke litt oppskrifter nå etterpå, og se om jeg finner en annen rask og dekorativ bord til neste par. For det MÅ være forholdsvis raskt. Jeg har ikke tenkt å bruke et år på et par sokker.

Ha en strålende kveld. Hilsen ei som har LITT for mye garn liggende, og som har som mål å redusere lageret en smule!

Detalj fra bord. 

Mølen

Mølen er et av de mest spennende naturområdene i Vestfold. Det er "endestasjonen" for raet som går gjennom store deler av fylket vårt, og her har store steinmasser blitt avsatt mens isen trakk seg tilbake etter siste istid. Det er storslått natur, og alt er selvfølgelig fredet.

Ikke nok med at man her kan finne store mengder med rullestein, våre forfedre har også brukt stedet som gravplass. Rundt 230 små og store hauger finner du her. Den største ca 35 meter i diameter, de minste såpass små at de nok aldri har vært en funksjonell grav. Man lurer på om de kan være reist til minne om folk som har mistet livet ute. I et par av haugene har de funnet rester av forbrent tre. De regner med at det har blitt foretatt en kremering der, før de har lagt steiner rundt. Den ene er datert til et sted mellom 25 og 250 år etter Kristus. Noen av haugene regnes som eldre, andre som yngre. Alt i alt kan feltet ha vært i bruk i omtrent 1000 år.

I tillegg til haugene er det en god del planter her. Jeg var litt for tidlig ute til å få de beste bildene av disse, så dere får nøye dere med et og annet tre og busk. Mange av plantene er sjeldne ellers, de trives nemlig godt i den karrige jorda her ute.


Uansett, ta gjerne turen ut til Mølen. Det er spennende å gå der, men husk gode sko. Pass også på at dere lar steiner ligge der de hører hjemme, det er totalforbud mot å fjerne stein herfra, det er til og med forbudt å flytte på dem.

Langfredag, geomag og sånt...

Påsken har senket seg her i stua, påskekrimmen er tilgjengelig, både som bok, lydbok og film. Alltid moro med et aldri så lite grøss i påska, og alltid moro å bli kjent med nye forfattere, eller nye bøker av tidligere favoritter.

Dagen startet med en aldri så liten påskelunsj i familien. Mens barna var ute og hoppet på trampoline, og herrene luftet en heller ivrig hund, satt vi damene inne og lekte oss med geo-mag. Knallgøy, faktisk så moro at vi laget både snurrebasser, stiger og ikke minst dekorasjoner.

Her kommer noen bilder av den dekorerte lampa. Et tips før dere går i gang, geo-mag blir ganske tungt, så sørg for at lampa er festet skikkelig før dere pynter som gale...

 Så, om du skal ha det gøy, være litt sorgfri og bare tøyse litt, finn fram noe gammelt leketøy, og la dere inspirere av hva dere har rundt dere. Disse frynsene er selvfølgelig fryktelig upraktiske, og kanskje heller ikke så veldig vakre, men hvem bryr seg om slikt? Det var moro så lenge det varte.

Gleder meg nå til å se noen som finner ut at de vil dekorere stua med kappla-klosser. Ha en fortsatt strålende, kreativ og avslappende påske!

Dagens garderobe!

For alle de som leser bloggen min for å få motetips: LA FOR ALL DEL VÆRE... jeg har ikke filla peiling, men jeg kommer med et lite innspill likevel :)

Dagens antrekk består av svarte dongeribukser. Jeg husker ikke hvilket merke de er av, men var fryktelig stolt når jeg kunne kjøpe dem i en standardforretning uten ekstra store klær. Joda, største størrelsen de hadde der, men LIKEVEL. En seier.

Slik jeg gjerne vil se meg selv... 

Buksene kompletteres av ei snasen oransje-rød skjorte. Jeg tror den er fra en eller annen billigkjede, men husker ikke hvilken. Den strammer ikke altfor mye over magen, jeg kan bevege meg i den, og den tåler seksti grader i maskin uten trøbbel. Midjen holdes lettere skjult under det løstsittende stoffet, og glad er jeg for det.

Sokkene er kanskje det mest eksklusive i hele antrekket. De er håndstrikket her i Norge. Tenk det. Hun som har strikket dem får fryktelig dårlig timebetaling, men til gjengjeld har jeg varme føtter, og slipper gnagsår som jeg alltid får av bomullsokker. De er stripete, tåler også litt forsiktig maskinvask, og varer lenge. Fargene varierer litt fra produksjon til produksjon, og også mønster. Noen ganger har de flettet vrangbord, andre ganger har de to rette og to vrange. Disse sokkene kan faktisk ikke kjøpes i butikk. SÅ eksklusive er dem. De deles ut og selges til gode venner og familie. Jeg tror jeg går for et par litt tynnere i dag, ettersom det ikke er så fryktelig kaldt lenger.

Skoene kompletterer jo ethvert antrekk. Til daglig går jeg selvfølgelig med stilige høyhælte fargekoordinerte eeeeeh.... indigo fargede joggesko fra Adidas. Jeg har nemlig et stort ønske om å være istand til å komme meg hjem fra jobb etter endt arbeidsdag uten å grine fordi føttene er såre. Det blir mange timer på beina noen ganger, og helsa er viktig. Bare spør fotpleiere hva høye hæler gjør med oss kvinner om vi bruker dem ukritisk.

Smykker er alltid gjennomtenkt. I den grad jeg husker å ta dem på meg. Jeg har et par ringer som alltid brukes. Hverdag som fest. Den ene er etter mamma, og er en alliansering, den andre kjøpte jeg selv for noen år siden, og tåler hverdagens utfordringer.

Håret er kortklippet, helst av typen: jeg kom rett ut av dusjen, og rakk ikke tørke det før jeg løp etter bussen... Egentlig er jeg fornøyd med mitt babyhår, dersom jeg glemmer å gre det, så ramler det fort rett ned, uansett ;)

Sminke er moro... faktisk synes jeg det. Men det tar litt for mye tid til daglig. Den tiden vil jeg gjerne bruke på viktigere ting, som å lese innleggene til venner på FB, eller lese tåpelige kommentarfelt i avisene. Det siste bør jeg kanskje slutte med, da jeg sakte, men sikkert, mister troen på at det finnes noe godt i menneskeheten. Likevel, jeg har en ganske rikholdig sminkepung. Faktisk såpass rikholdig at den vel bør ha betegnelsen bag. Det blir gjerne slik når man har dilla på leppestift, men glemmer å bruke den. Det blir liksom litt oppsamling.

Reality check... Eller faktisk tilstand :)

Skjerfene mine er mest til nytte og minst til pynt. Jeg ser damer som er så flinke til å pynte ethvert antrekk med et elegant dandert skjerf, og tenker egentlig... INGENTING. Jeg ser det er pent, og så går jeg hjem, og finner fram ullskjerfet for å holde meg varm.

Jakka mi er av typen: Snart utslitt, håper den holder ut sesongen. Jakka er faktisk ganske grei å se på, men av en eller annen grunn har designeren bestemt seg for at beige, myk forsilke egner seg  som en detalj på kraven. Det gjør det absolutt IKKE. Den blir nemlig misfarget av alt. Jeg må alltid passe på å ha skjerf mellom jakka og ansiktet, for selv om jeg ikke bruker sminke til daglig, blir jakka faktisk misfarget av huden min. Jeg har vel aldri tidligere hatt ei vinterjakke jeg har måttet vaske så ofte, rett og slett fordi den blir så inn i granskauen møkkete. Dette i seg selv har slitt ut jakka på rekordtid.

Så, mens jeg drømmer om en strømlinjeformet kropp i størrelse 38, med lange bein og supersmal midje, så fortsetter jeg å ta på meg klær som faktisk passer, mer eller mindre. Jeg passer på å ha skotøy som gjør at jeg tåler å stå på beina hele dagen, til tross for mine overflødige kg, på denne måten håper jeg igjen å spare samfunnet for unødige utgifter til sykmeldinger og smertebehandlinger. Ingen kan garantere seg mot skader, men det er lov å bruke hodet.

Se de vokser!

Den flotte moren

Egentlig er vel ikke disse bildene så veldig egnet til å vise veksten hos ynglene mine, for jeg har ikke så mange plasser i fødekassa som egner seg til sammenligning av størrelsen før og nå. Likevel, de vokser og koser seg, disse små. De er nå ca 1,5 cm lange uten halefinnen. 1,8 med. De er så søte, at når jeg først går til akvariet for å studere dem, så skal jeg bare titte litt, og plutselig har en halvtime gått. Aner ikke hvor den tiden blir av. Kan det være aliens som bortfører meg? Spiller liten rolle, egentlig, så lenge fiskene har det bra, og det har jo jeg også.

Uansett: Ancistruser er noe av det nyttigste man kan ha i et akvarium. Særlig de små er effektive i å spise opp alger som gror der man ikke vil ha dem. Kjekk egenskap. De er relativt hardføre, litt sky, og meget sjarmerende. De har kanskje ikke så prangende farger, så mange synes de er lite interessante av den årsaken. Dette er egentlig fryktelig trist, for av alle de forskjellige typene fisk jeg har hatt, så er det disse som fascinerer meg mest.

Yngel, ca 1,8 cm lang, med halefinnen

De er utmerkede fisk å ha i relativt små akvarier, fra femti liter og oppover. De er enkle for nybegynnere å få til, de er nyttige, og om du kjøper dem når de er ca tre-fire cm store, så er de heller ikke så dyre. Et lekspar som jeg har her, kan derimot koste noen kroner.

Ancistruspappa passer egg, igjen... 

Sjarmerende smårollinger leker seg i boblene

Det er mange forskjellige typer ancistrus. Dette er den vanligste. Den som ofte blir omtalt som sp. oppdrettsvariant. Vanlig betyr ikke kjedelig. Det betyr at den har kvaliteter som mange ønsker å innføre i karet sitt. Så, "alle" som vurderer å skaffe seg akvarium, bør lese litt om ancistruser. Jeg selv er sjarmert i senk, og var solgt første gangen en ancistruspappa passet egg, og gikk til angrep på den digre hånda mi når jeg nærmet meg hulen. Ikke dårlig av en 13 cm stor fisk å dundre løs på hele meg ;)